Den kreative muskelen du ikke bruker (og hva det har kostet deg)

Kjenner du den følelsen når du har scrollet i tjue minutter og plutselig innser at du egentlig ikke har gjort noen ting?

Den uroen som legger seg i brystet når du lukker laptopen?

Det er ikke kjedsomhet.

Det er kreativiteten din som sulter.

Og de fleste skjønner ikke hva de har mistet før det har gått år.

Kreativitet er ikke et talent. Det er en muskel.

Her er det ingen forteller deg:

Kreativitet forsvinner ikke fordi du «ikke har den». Den forsvinner fordi du sluttet å bruke den.

Du ble travel. Du ble sliten. Du begynte å prioritere andres behov, andres timeplaner, andres liv. Og et sted på veien ble den delen av deg som pleide å lage ting – bare fordi – stille.

Ikke fordi den døde.

Men fordi den ble begravd under mentalt kaos, perfeksjonisme og troen på at kreativitet må være bra for å ha verdi.

Hva som skjer når du slutter å skape

Når du slutter å bruke den kreative muskelen, mister du ikke bare evnen til å male, skrive eller lage ting.

Du mister noe dypere.

Du mister følelsen av egen handlekraft.

Evnen til å velge deg selv. Til å stole på instinktene dine. Til å kjenne at du har noe som er ditt.

Kreativitet handler ikke bare om kunst. Det handler om problemløsning. Retning. Uttrykk. Identitet.

Når du slutter å skape, begynner du å konsumere. Og det kan føles produktivt – men det er ikke det samme. Scrolling gir deg ikke klarhet. Det gir deg støy.

Jeg har sett dette mønsteret hundrevis av ganger

Jeg gjennomførte nylig en undersøkelse blant rundt 50 personer som beskrev seg selv som «nysgjerrige på kreativitet, men fastlåste».

De vanligste temaene?

• Mentalt overbelastning

• Perfeksjonisme

• Frykt for å gjøre det feil

• Årevis med prioritering av produktivitet fremfor selvuttrykk

Dette var stort sett ikke nybegynnere. Det var mennesker som pleide å skape – og så sluttet. Og jo lenger de ventet, jo vanskeligere føltes det å starte igjen.

Dette vet jeg helt sikkert

Kreativitet kommer ikke tilbake gjennom inspirasjon.

Den kommer tilbake gjennom handling.

Små, rotete, uperfekte handlinger. Én strek. Ett merke. Fem minutter.

Det er alt.

Ikke et mesterverk. Ikke en portefølje. Ikke noe Instagram-vennlig.

Bare bevis på at du fortsatt kan.

Prisen du betaler for å vente

Hver dag du ikke bruker den kreative muskelen, blir den svakere.

Ikke fordi du mister talent. Men fordi du forsterker troen på at kreativitet ikke er for deg.

At du ikke har tid.

At du ikke er god nok.

At det ikke betyr noe.

Men det gjør det.

For kreativitet er ikke en luksus.

Det er slik du kobler deg på deg selv igjen når alt annet føles flatt.

Det er slik du bearbeider det du ikke klarer å si høyt.

Det er slik du beviser for deg selv at du fortsatt har handlekraft – at du fortsatt kan velge å lage noe, føle noe, være noe utover roller og ansvar.

Slik ser gjenoppbygging ut

Jeg mistet både hender og føtter.

Og jeg trodde kreativiteten – det jeg alltid hadde elsket – var over.

Men jeg tok feil.

Kreativiteten trengte ikke at hendene mine fungerte perfekt.

Den trengte at jeg startet likevel.

Så det gjorde jeg. Og det reddet livet mitt.

Ikke fordi jeg ble en kjent kunstner. Men fordi jeg gjenfant kontakten med den delen av meg som fortsatt ville skape. Som fortsatt hadde noe å si. Som fortsatt følte seg levende når jeg la farge på papir.

Det er det jeg vil lære bort nå.

Ikke hvordan du blir talentfull.

Men hvordan du starter.

Du trenger ikke tillatelse. Du trenger en vei tilbake.

Hvis du leser dette og tenker: «Ja, men jeg er ikke kreativ», stopper jeg deg der.

Det er du.

Du har bare ikke brukt det på en stund. Og det er helt greit. For kreativitet bryr seg ikke om hvor lenge det er siden sist. Den trenger bare at du møter opp.

Én strek. Én linje. Én liten handling.

Det er sånn det begynner.

Så her er spørsmålet mitt:

Hva ville endret seg hvis du lagde noe – hva som helst – i dag?

Ikke for noen andre.

Bare for deg.

- Gry Hege